Peer Gynt på DNS

En bauta, men ikke Peer

 Som inngrodd vestlending har jeg ikke det helt store forholdet til Toralv Maurstad, men at han er en bauta innen norsk teater har selv jeg fått med meg. Mandag var jeg på DNS for å høre hans monolog Peer Gynt. Jeg hadde egentlig ikke tenkt over hva stykket ville inneholde, men ifølge DNS sine sider skulle det være "teaterpersonligheten med sin egen versjon av Henrik Ibsens Peer Gynt". Det var det ikke.

Derimot var det en dobbeltfremføring sammen med pianist Rune Alver, som spilte henholdsvis Grieg og Sæverud sin musikk til stykket. Jeg hadde faktisk ikke hørt Sæverud sin Peer Gynt før, og ble veldig positivt overrasket. Det eneste stykket jeg synes ikke kunne måle seg mot Grieg var "På Dovre slott", der fungerer Dovregubbens hall med sin villskap mye bedre.

Maurstad sin del handlet ikke så mye om Peer Gynt som om Maurstad sitt forhold til Peer. Vi fikk både åpningsfortelling om Peer på bukkejakt og Mor Åses død. Dessverre ble dette noe skjemt av en antydning til forkjølelse, men Maurstad sine betraktninger rundt Peer som person og det å spille han var uansett mer interessant. For meg gav det også ny innsikt i hvordan det er å stå på en scene, i gode og onde dager. Alt i alt en interessant time på teateret, men også noe som bare er interessant en gang.

Min vurdering: 4
Fjasogvaset: 5