En slentrer krysser sitt spor

De første skal bli de siste

2011-12-08T09:43:00.001+01:00

En gammel mann

Jeg var et ganske oppvakt barn, som fulgte med i timen (gjerne med høyre hånd konsekvent hevet i 50-90 graders vinkel forover), leste bøker og stod opp midt på natten for å bruke modemet mitt til å laste ned toppløsbilder av Baywatchstjerner. Apropos det, aner dere hvor godt dere har det, ungdom? Når jeg var ung og seksuelt frustrert måtte jeg dra telefonkabler ut i gangen, sitte på modemet med en pute fordi det bråkte så jævlig, ringe opp og navigere meg inn på en BBS (look it up, bitches!) via MS-DOS og finne et passende bilde. Problemet var bare at bildene lastet fra toppen og ned, og at det gikk veeeldig saaakte. Noe som kan være et problem når man er en tenåring med hastverk. Jeg blir fremdeles innimellom seksuelt opphisset av en fin panne.

Med tiden ble jeg en slags fullblods nerd (ie: Ikke-nerder ser på meg som en nerd, nerder gjør det ikke), og burde derfor absolutt være i forkant av utviklingen. Men nei. Facebook gikk meg hus forbi, jeg har enda ikke havnet på Twitter og jeg orker ikke engang snakke om Myspace, nettby og hva nå de het alle sammen. Så det er med andre ord en uforholdsmessig stor risiko for at jeg kommer til å tryne når det kommer til Google + også. Jeg er der, har konto og all ting...men når jeg kikker innom ser jeg bare min noe eksentriske innlegg fra en gammel skolekamerat. I stedet har jeg blitt en gammel mann som deler morsomme lenker med Regnskapsavdelingen.

Bybane-vold

2011-12-06T11:30:00.001+01:00

Stort sett ikke vill og gal

Jeg liker å se på meg selv som en engasjert samfunnsborger. Jeg tror på at man kan bygge et sivilisert samfunn med å delta i den offentlige debatten, med høvisk oppførsel og generelt oppføre seg som en god borger. For min del fører dette til at jeg sier fra når jeg f.eks ser ungdom (ah, nå ble jeg gammel) sitte med beina i setet på buss eller bane, eller for den saks skyld alle andre former for antisosial oppførsel. Kollektivtransport er ille nok som det om man ikke skal få andres fotsåleslaps i baken i tillegg. En høflig oppfordring om å ta ned beina eller skru ned musikken vil i ni av ti tilfeller føre til at personen ser litt beskjemmet ut og setter beina på gulvet. Dessverre ser det ut som en annen engasjert samfunnsborger traff på den tiende på Bybanen tidligere i dag: På frifot etter Bybane-vold. Selv kommer jeg nok til å fortsette som før, dog nå med det samme lille adrenalinrushet jeg får når jeg iblant er vill og gal og går på rød mann.

Bjarte Alene på DNS

2011-11-28T15:38:00.000+01:00

Ingen andre.

Først Toralv Maurstad, nå Bjarte Hjelmeland. Er det ingen som driver med skuespill oppe på DNS lenger? Selv om Bjarte Hjelmeland er forholdsvis ukjent for meg som skuespiller, sanger og trubadur så har jeg enorm respekt for jobben han har gjort som teatersjef i Bergen. Ikke at det er en veldig kontroversiell ting å si, ei heller at jeg føler en viss skepsis til at Agnete Haaland vil klare å hoppe etter Hjelmeland.

Bjarte alene på scenen var en hyggelig opplevelse. Riktignok fikk jeg bange anelser da han begynte med første mosebok fritt etter Andrè Bjerke, komplett med fakter og språkføring som gjorde meg redd for at rollen som Albin i La Cage Aux Folles slett ikke var en rolle. Men det gav seg, og etter en litt uhm og ehm fikk han opp dampen. For meg var kveldens høydepunkt hans egen gjendiktning av Balladen om briggen Blue Bird av Hull, gjendiktet på norsk og flyttet til Sotra og Marsteinen fyr. Jeg er kanskje en sentimental tulling, men da gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Vi snakker om tåre i øyekroken sentimental, ikke blunke og hodet rett frem.

Kvelden endte med at han leste Terje Vigen, og jeg vil si at det var den beste opplesningen av dette diktet jeg har fått med meg. Hjelmeland slo Helge Jordal knepent, og gjorde en langt bedre figur enn da undertegnede fikk samme oppgave. Alt i alt en svært hyggelig og tidvis personlig kveld med teatersjefen.

Peer Gynt på DNS

2011-11-14T20:43:00.000+01:00

En bauta, men ikke Peer

Som inngrodd vestlending har jeg ikke det helt store forholdet til Toralv Maurstad, men at han er en bauta innen norsk teater har selv jeg fått med meg. Mandag var jeg på DNS for å høre hans monolog Peer Gynt. Jeg hadde egentlig ikke tenkt over hva stykket ville inneholde, men ifølge DNS sine sider skulle det være "teaterpersonligheten med sin egen versjon av Henrik Ibsens Peer Gynt". Det var det ikke.

Derimot var det en dobbeltfremføring sammen med pianist Rune Alver, som spilte henholdsvis Grieg og Sæverud sin musikk til stykket. Jeg hadde faktisk ikke hørt Sæverud sin Peer Gynt før, og ble veldig positivt overrasket. Det eneste stykket jeg synes ikke kunne måle seg mot Grieg var "På Dovre slott", der fungerer Dovregubbens hall med sin villskap mye bedre.

Maurstad sin del handlet ikke så mye om Peer Gynt som om Maurstad sitt forhold til Peer. Vi fikk både åpningsfortelling om Peer på bukkejakt og Mor Åses død. Dessverre ble dette noe skjemt av en antydning til forkjølelse, men Maurstad sine betraktninger rundt Peer som person og det å spille han var uansett mer interessant. For meg gav det også ny innsikt i hvordan det er å stå på en scene, i gode og onde dager. Alt i alt en interessant time på teateret, men også noe som bare er interessant en gang.

Min vurdering: 4
Fjasogvaset: 5

Txokopintxosaften

2011-11-14T17:50:00.001+01:00

Et fremtidig prosjekt

I helgen var den tid for møte i den bergenske Txokoen jeg er medlem av, og denne gang var det pintxos som var temaet. Foreningen må jo ære våre baskiske røtter fra tid til annen! Det ble på forhånd presisert at vi burde ha et maskulint preg på maten, da "vi har spist våre EU-kvoter med stangselleri i tzatsiki og det ville være altfor femi å ta med seg noe slikt på en Txoko".

Noe av det som ble servert:
Tyttebærsild
Paprikasild
Krabbekaker med hjemmelaget aioli
Ostefylte minigresskar
Pepperkuler
Cheddargratinerte blåskjell
Västerbotten Royale
Svineribbbeknask
Crème Bûlée
Chili og limemarinerte scampi
Diverse oliven etc.

Selv om noe av maten kanskje kan, om man er kverulant og gledesdreper, sies å inneha feminine kvaliteter var det langt mellom grønnsakene, og det er jo det viktigste. Jeg ble så overveldet av den enorme mengden mat, for ikke å snakke om den minst like enorme mengden drikke at jeg glemte å dokumentere. Så derfor har jeg valgt å illustrere denne artikkelen med et bilde av et fremtidig prosjekt.

Postscript: Txokoen vår tar imot medlemsøknader. Kontakt undertegnede.

Grevling i taket på DNS

2011-11-07T15:54:00.000+01:00

Ikke Knutsen & Ludvigsen

Ofte er det to lag med humor på barneforestillinger, den for barn ("æsj, han prompa") og en mer voksen bakgrunnshumor slik at de voksne ikke skal kjede seg alt for mye ("mannen som prompa er en parodi på Bjarte Hjelmeland, ha ha"). I denne forestillingen var det uvanlig lite av det siste, og det var derfor like greit at selve historien ikke var annet enn overganger mellom sangnumrene. I så måte var dette mislykket som teater, men det var egentlig ikke poenget. Jeg glemte mine indre Statler & Waldorf for en stakket stund, koblet ut prompevitsene og nøt stykket for det som det var, en Knutsen & Ludvigsenkonsert uten Knutsen & Ludvigsen.

Knutsen & Ludvigsen på DNS
Mitt terningkast: 5
Frøken Freken: 6

Tungen, den dusten

2011-11-03T13:27:00.000+01:00

Et fjellvann på Hardangervidda

Hva er din beste restaurantopplevelse? Eller, kanskje spørsmålet heller skulle være: Hva er din beste matopplevelse? Mat og vin er så mye mer enn bare duft i nesen og smak på tungen, det er også opplevelsen, omstendighetene rundt måltidet. Du kan spise to ganger på samme restaurant, og få samme mat men to helt forskjellige opplevelser. En sur servitør ødelegger mer av opplevelsen enn seig biff. I de siste årene har jeg vært mye på restaurant og spist mye god mat fra hele verden. Jeg har besøkt bryggerier og vært på vinsmakinger, drukket mye forskjellige øl og drukket svært god vin. Men den beste matopplevelsen det siste året fikk jeg ombord i seilbåten i sommer, en enkel kjøttgryte, noen gode kamerater og Hansa på boks.

Poenget mitt er at vi i restaurantbransjen konkurrerer ikke med ørret fra fiskedisken på Meny, vi konkurrerer med ørret grillet over bål og spist mens en ser utover et fjellvann på Hardangervidda. Derfor prøver vi å skape stemning med bilder, innredning og musikk, vi prøver å lage en følelse av høytid, noe spesielt med et restaurantbesøk. Maten kan være så god som bare det, tungen smaker ikke forskjell om den spises på restaurant eller hjemme.

Dagens inspirasjon fikk jeg av Wired: Does Music Change The Taste Of Wine?

Gi meg kebab eller gi meg døden!

2011-10-28T12:55:00.000+02:00

Absolutt ikke virkeligheten

I sentrum slåss kebabsjappene om oppmerksomheten, og detvirker som om de prøver å drive hverandre til bunns gjennom en prispressing somfår salige Rockefeller til å virke som Audun Lysbakken. Sikkert en god ting forstudenter, pensjonister og andre uten inntekt, men resultatet av enprispolitikk som gir rullekebab til 40kr har vært at kvaliteten har gåttdrastisk ned. Det kan man jo selvfølgelig veie opp for med passende mengderalkohol, men for en lunsjkebabspiser som meg er det ikke like enkelt. Ikkeminst fordi alle stedene nå også er blitt kliss like. Vasne tomater, salat,bittelitt løk, en jalapeño i ny og ne og en overflod av mais(hvanådetharienkebabågjøre).

Kinesisk fra Bedriftskantinen

I dag tvang sulten meg nok en gang ut av kontoret på jaktetter noe annet å spise enn kinesisk fra bedriftskantinen. Sushi, Godt Brød ogDeli de Luca ble raskt forkastet til forhold for mer grisete føde og takketvære diverse køer, veiarbeid, bråkete anleggsmaskiner og andre urbaneutfordringer havnet jeg på Ali Baba Kebab, et sted jeg ikke har besøkt på mangeår. Stedet har ikke forandret seg siden 80tallet, og må snart erklæresverneverdig av riksantikvaren.

Mine forhåpninger om et unikt måltid, noe mer ennsamlebåndskebaben fra Facil eller Dalia steg betraktelig da jeg oppdaget atstedet solgte oksehjertekebab i pita. Selv gikk meg for okse, og du verden foren opplevelse. Ikke kjøttdeig, men biter! Faktiske kjøttbiter! Bare det er jonok til å genierklære den lille palestineren bak disken. Når en kombinerer detmed gode grønnsaker og en saus som ikke er innkjøpt i 5 liters spann fraStorcash (google det, men gå ikke der om du noensinne vil spise fra storkjøkkenigjen) så har jeg en ny favoritt. Til uken blir det oksehjerte, det er heltsikkert.

Winemaker’s dinner på Klosteret

2011-10-05T14:38:00.000+02:00

Det var med store forventninger jeg satte kursen motKlosteret Mat & Vinhus forrige onsdag. Jeg var invitert på Winemaker’sDinner med Burgund produsenten Domaine Huber- Verdereau og både menyen ogvinene virket veldig lovende. Middagersom dette gir en unik mulighet til å komme tett innpå vinprodusenten, høre hanseller hennes visjoner for vinene sine og drikke dem i kombinasjon med matspesielt tilpasset vinen.

Jeg kom, fikk et glass med en utmerket Chardonnay og fikkhilse på Thiébalt Huber, en hyggelig og jovial franskmann. En dypt entusiastisk mann som fortalte om sittkompromissløse syn på kvalitet og det å drive biodynamisk vinproduksjon.

Lokalet fylte seg opp med forventingsfulle mennesker, og vigikk til bords. Ingvild presenterte menyen og Hubert presenterte seg selv ogvingården sin. Så var det endelig tid før første rett!

Grilletsjøkreps på linse og bønnesalat med eple og karrysmør

Bourgogne Pre aux Dames 2009

En nydelig rett, og den harmonerte veldig fintmed eikepreget i vinen. Sjøkreps er en av mine favorittskalldyr, og mellom megog deg så foretrekker jeg det fremfor hummer.

Etterpå var det tid for fisk, nærmere bestemttorsk. Nå fikk vi rødvin i glasset, en Pinot Noir fra 2009. Rødvin til torsk ernoe som flere og flere får øynene opp for, og det var et flott syn som kom påbordet!

Ovnsbakt torsk på aspargesbønner og spinat samtrødvinsaus

Bourgogne Pinot Noir 2009

Torsken var nydelig, ja, perfekt tilberedt.Rødvinssausen harmonerte veldig fint med vinen, og det hele var en rett pregetav harmoni og fullendthet.

Nå kom det en liten mellomrett for å renseganen i overgangen fra fisk til kjøtt. Vi fikk selvfølgelig en ny vin også tildenne retten, en Pommard 2008. Pommard er en kommune i Burgund, vineninneholder derfor kun druer fra Pommard. En kraftigere vin enn den forrige, janesten uvanlig kraftig til Burgund å være. Nydelig var den iallfall!

Portvinsglasert kalvebrissel med ristede kantareller ogsjysaus med urter

Pommard 2008

Kalvebrissel er en delikatesse som vi bruker alt for lite av her ilandet! Denne brisselen var perfekt stekt og for første gang denne kveldenmerket jeg virkelig at det var blitt høst. Brissel og kantareller var en nyopplevelse for meg og definitivt et hyggelig bekjentskap.

Så fulgte andre hovedretten, og i tråd med det høstlige preget påmenyen fikk vi reinsdyr fra Jotunheimen. Vi fikk også ny vin i glasset, enVolnay 1er Cru Les Fremiets. Denne vinen kommer fra en enkelt vinmark og detuvanlig tunge preget på det som er ofte litt lettere viner var med også her.Jeg hadde vært spent på hvordan en vin fra burgund, som ikke akkurat er kjentsom viltviner, skulle harmonere med reinsdyr og nå fikk jeg altså svaret.

Reinsdyr fraJotunheimen med gåselever og syrlig blåbærsaus

Volnay 1er cru Les Fremiets 2007

Reinsdyretvar mørt som smør og gikk fantastisk godt med vinen. Blåbærsaus var enspennende nyvinning som jeg ikke har smakt før, men som jo egentlig hørerperfekt sammen med reinsdyr. Selv om jeg syntes gåseleveren passet godt sammenmed de andre ingrediensene passet den på sett og vis ikke helt sammen medreinsdyr og blåbær, det kortreiste og norske preget på retten forsvant litt.

Måltidetnærmet seg nå dessverre slutten, men desserten gjensto. Til den fikk vi Pommard1er Cru Les Bertins, vin fra en mark Thiébalt sin bestefar plantet i 1954.

Epoissesmed glasserte valnøtter og plommekompott

Pommard 1er cru Les Bertins

Epoisses erjo en ost fra nettopp Burgund og det var derfor ingen overraskelse at den gikksvært godt sammen med vinen. Som en kuriositet kan jeg jo nevne at det på grunnav den sterke odøren fra denne osten ikke er tillatt å ha med Epoisses påoffentlig transport i Frankrike!

Med det varmåltidet over og for meg gjenstod det bare å takke Thiébalt for vinen ogIngvild for maten. Det var en svært hyggelig kveld, med god mat og vin. Jegkommer gjerne igjen!

JoachimHollekim

P.S: Jeg var så heldig at Ingvild spandertemot at jeg tok bilder og skrev min mening om maten.

Lunsj på Wesselstuen

2011-09-22T16:09:00.000+02:00

Har du vært på Wesselstuen i det siste? Ikke det, nei. Før idag hadde jeg ikke vært der på mange år, men nå blir det ikke lenge til nestegang. Sjefen er i Hong Kong denne uken, og Regnskapsavdelingen og jeg bestemteoss for å spise lunsj ute hver dag.

Mandag gikk vi på Zupperia, og mer er detikke å si om den saken. Tirsdag gikk vi på Opera, og jeg må dessverre si atkjøkkenet hadde en dårlig dag. Onsdag ble det burger på Inside, og det var godt…menbåde Regnskapsavdelingen og jeg innså at vi ikke passet inn. Dessuten er ikkeburger lunsjmat, det er altfor tung kost.

Så i dag havnet vi på Wesselstuen, egentlig ved en tilfeldighet. Barfot var nemlig stengt, og på vei mot Dickens passerte vi Wessel og da ble saken klar.

Dagens lunsj til 99kr var karbonadesmørbrød, og vi gikk selvfølgelig for en øl til. Det hører med når man spiser lunsj på Wessel! Karbonadenvar hjemmelaget, tykk og saftig. Godt brød, masse stekt løk og syltederødbeter. Litt salat var det også, mest for å representere de myke verdiene ilivet går jeg utifra. Et måltid er mer enn bare maten, og stemningen på Wesselstuen hevet måltidet til nye høyder. Jeg blerent lyrisk der jeg satt. Det raslet litt i aviser, lyden av lavmælt bergensk(faktisk!) og jeg sverger på at jeg hørte fuglekvitring komme inn de åpnevinduene.

Jeg er tilbake på kontoret og jeg er lykkelig.

Folkeopplysning anno 2012

2011-09-12T16:07:00.000+02:00

En katt som ligner litt på Hitler

Jeg har et hat/elsk forhold til vegetarianere, og det er merenn bare det at jeg elsker å hate dem. Utover det at en skal være kreativ somkokk for å kunne leve med vegetarmat år ut og år inn uten at måltidene blir enkjedsommelig affære så har de et poeng når de snakker om at vi i dag ikke vethvor kjøtt kommer fra. Selvsagt vet alle at kjøtt ikke er noe som dukker opp påmagisk vis og ferdig plastpakket i kjøttdisken, men jeg har støtt på en del menneskersom ikke forbinder biff med dyr på noe vis utover det rent intellektuelle. Detvar derfor en gyllen anledning til å drive med litt forsiktig folkeopplysningda Frøken Freken ble med meg hjem til mine foreldre i helgen.

Hjortejakten er josom kjent begynt, og jeg håpet at det skulle bli anledning til å se på dette pånært hold. Det ble det også, Frøken Freken fikk se sin førte døde hjort og påfølgende slakt. Jeg fikkinntrykk av at opplevelsen var både litt ekkel og ganske fascinerende.Demonstrerte også litt praktisk anatomi, hvordan senene brukes og ikke minsthvordan hjertet fungerer. Alt i alt en svært hyggelig lørdagskveld! Jeg harmange bilder fra denne kvelden, men jeg skal være den første til å innrømme at de kanskje ikke er egnet for alle. Ja, for å ikke støte noen har jeg istedenfor valgt åillustrere dette innlegget med et bilde av en kattunge som ligner litt påHitler.